Vi trener i en schæferhundklubb, og det er utrolig hyggelig miljø. Er folka hyggelige så blir miljøet også det.
Nå er det de tre valpene som prioriteres på fellestreningene.
Jeg har hatt tilgang på bil de andre gangene, og hatt med alle 3, men i dag var det kun Cloe som fikk komme. Vi har ca 2,5 km å gå hver vei, så det var en fin tur gjennom skogen.
Fordi vi ikke har fått miljøtrent og sosialisert nok, så har de noen reaksjoner til spesielt hunder. Vi ser ikke hund hver uke engng, så de må oppsøkes. For hver økt blir det bedre, mindre bjeffing og mer konsentrert om meg. De lærer så fort, og det er så gøy.
En av de andre gangene på klubben, fikk vi beskjed om å IKKE gi godbit når hunden bjeffer/reagerer. Jeg måtte faktisk stoppe opp og tenke litt etter på hva er det jeg egentlig gjør her? Hva er målet mitt? Så finner jeg jo svaret, som gir meg tryggheten i at jeg har en plan og er på rett vei, også når jeg spoler tilbake til økt 1 , økt 2 osv og tenker over hvilke resultater disse har gitt. Så jeg svarer at det er motbetinging jeg gjør nå, og jeg jobber med følelsen/stresset /ubehaget hunden har i denne settingen med mye folk og mange hunder, noe den ikke er så vant med, og at det er ikke mulig å belønne frem MER bjeffing. Den har faktisk avtatt bare på disse 3 øktene i dag. Personen ble bittelitt snurt, selv om jeg er høflig...og jeg blir aldri sur :-)
Så i dag igjen, kun Cloe med , så får jeg samme beskjed: Vet du at du nå belønner bjeffing? De er så hyggelige folk, de har årevis av erfaring og er utrolig dyktige med hundene sine, det ser man jo på resultatet - som er samarbeidet på banen. Utrolig dyktige folk. Og de lytter!!! Jeg fikk forklart og vi fikk en super diskusjon rundt dette, og jeg fikk forklart litt om beuceronen. Men dette fikk meg også til å tenke litt: Er det så at de fleste som trener hund holder seg til det de alltid har gjort og som funker på egen rase? Fornyer de teknikker og metoder?
Jeg liker iallefall å lære nye ting. Og når man har læringsteorien i bunnen, så gir motbetinging mening i mine øyne.
Når man motbetinger, så gir man godbiter uten å forlange/kreve noe. Selv om hunden reagerer så får den godbit. Mat utløser hormoner som serotonin og dopamin, som gjør at hjernen fungerer bedre, og gir en bedre følelse. Man snur altså en kjip følelse til en bedre mer nøytral følelse. Jeg gjør dette for å endre følelsen hunden har i settingen, og etterhvert senker den skuldrene og blir mer trenbar. Det er altså bare en inngang til å kunne komme i gang med trening og avdramatisere det som skjer rundt. Å gi godbiter når hunden bjeffer gjør ikke at den bjeffer eller utagerer mer. Man kan ikke belønne og få MER bjeffing...
Jeg ser at valpene senker skuldrene, og jeg ser også at de i klubben SER endringene, og det bekrefter jo teorien min om motbetinging. Når de nå etterhvert blir vant til dette, så bytter jeg ut og belønner kun når de selv hemmer seg og ikke x bjeffer, og det er jo da jeg kan begynne å trene og forvente læring. Når de stresser og føler det kjipt så tar de ikke imot noe læring, og skulle jeg da bli streng og kreve så jobber jeg ikke lengre MED hunden men heller MOT. Det skal være på individets premisser, og som hundefører er det mitt ansvar å se hunden, og legge tilrette så den lærer og har det fint mens vi trener, og også der vi ferdes.
Vi hadde nydelige venner på besøk i går, med sine fine hunder, og vi trente passering på veien her. Litt trangt men det gikk supert. Cloe og Celma gjorde det supert, der Celma nok tror hun er en labrador og mer enn gjerne vil hilse på alle, Cloe fant også fort ut at dette var helt ok, og passerte de andre to supert. Charlotte derimot, er jo ikke spesielt interresert i folk, og hundene var helt ok, så hun var faktis den enkleste å få passert bra med.
Vi jobber på, har hatt fine besøk der noen vurderer både Cloe og Celma, så får vi se om det er dit de ender etter hvert. Vi fortsetter å møte opp i klubbens fellestreninger, og krysser fingre for at nye hjem er nærliggende <3
CLOE L'AMI DU COEUR
留言