Jeg er jo vokst opp på landet i Tromsø, men en hundegård full av de skjønneste siberian huskyer, en schæfer inne. Hund fra jeg ble født. Den aller første jeg husker, er Pernille , en dachs.
Schæferen Rego, en stor og flott hann, som trakk oss i pulk og på ski. Han døde på midten av 80-tallet. Ikke gneldret han og vinklene var rette.
Så blir sønnen min gammel nok til at vi får hund, og Tuva Husky kommer hjem til oss. Med henne trente jeg lydighet (for gøy) og gikk utstillingskurs sammen med venner. Når man aldri har vært på en utstilling før, så er kanskje Dogs 4 All litt stor... Jeg var vettskremt! Men pynta oss hadde vi, bikkja var grooma til fingerspissen og vi løp så vakkert vi kunne. Det ble gul sløyfe, og takk for oppmøtet. Tuva kommer fra kjente trekkhundlinjer, lita og lett og bygd for å trave langt. Hun hadde en del Vargevass i sin stamtavle, som er gode trekkhunder.
Jeg så jo at det som er i ringen IKKE er i nærheten av hva jeg er vokst opp med, de er mye større, har mye mer pels og er tyngre.
Er det noe jeg ikke kan, så er det å legge penger i noe jeg ikke kan stå for, og ikke kan forsvare. Husky er, for meg , en helt spesiell rase, avlet for trekk, og ikke utstilling, og når en rase er delt i to varianter, der de nesten blir to ulike raser innen samme rase.. ja da melder jeg pass. Jeg skjønner ikke hvorfor man avler mot to forskjellige varianter innen en rase. En standard er jo en standard, uavhengig av hva du skal bruke hunden til. Bruksegenskaper er jo ikke noe som påvirker utseendet i stor grad, men for stort fokus på utstillingsresultater kan påvirke bruksegenskaper. Begge deler må taes i betraktining, de er viktige for at standard opprettholdes, og bruksegenskaper bygges videre på.
Beauceron ble iallefall min redning. Schæfer stod som nr1 på lista, men jeg turte rett og slett ikke. Jeg vil ha mulighet til både sport og utstilling, fordi jeg synes begge deler er gøy. Utstilling er jo så fint og sosialt, man treffer venner på tvers av raser, og blir kjent med mange fine folk og hunder. Det er mye dritt innen utstilling , men det er det jammen i hundesporter også. Ikke legg tid på disse, det er det ikke verdt!
I Beauceron har jeg fått sjarmen og det morsomme fra husky, og kropp og størrelsen til schæferen.
Jeg ELSKER Beauceron ! Jeg bare elsker ALT med rasen! De er utrolig vakre, ser kule og samtidig så snille ut, de er robuste, smidige, smarte, energiske, utrolig morsomme og utholdne. De er alltid klare for what ever man tar de med på, og man får såå mye oppmerksomhet, der folk kommer bort og bare wow så fin hund. Oppfølgningsspørsmålet er alltid : hva er dette slags blanding? Er det er rottman? Nei, det er en Beauceron. Men det ER schæfer i den....? Eh.. nei, fortsatt Beauceron. HAHAHAHA Sånn er livet med bosse- Aldri kjedelig.
Fun Fakt - dobermann har en gang hatt inn beauceron for å bevare tan-genet.
Noen bilder fra mitt liv med hund . (og Maarud + hund gjelder fortsatt <3 )
Her ser du Tuva på utstilling, mitt første møte med Seven, der han er 5 uker, og noen bilder av våre huskyer, der min far kjørte Finnmarksløp, lille Pernille dacks som er med på skitur.
Livet med hund er fantastisk <3
Comentarios